Fellesfråsegn :
Nærmiljøskolene forsvinner
Det er tverrpolitisk enighet om å satse på distriktene og gode offentlige tilbud i nærmiljøene. Siden 1986 har det likevel blitt lagt ned ca. 40 skoler hvert år. Regjeringen hevder at forvaltningen av de menneskelige ressursene vil bli minst like viktig for distriktene som forvaltningen av naturressursene. Dette rimer dårlig med at 650 lokalsamfunn har mistet nærmiljø-skolen, som kanskje er det viktigste ankerfestet for fortsatt bosetting.
Nærmiljø og distriktspolitikk handler om å legge til rette for valgfrihet. Frihet til å realisere det en selv mener er et godt liv. For barnefamilier er det lite aktuelt å etablere seg på steder uten skole i nærmiljøet. Det gjelder både i bynære strøk og i distriktene. Stortinget har lovfestet at alle barn har rett til å gå på nærmeste skole.
Skolesentralisering fører til at mange barn får økt reisetid. Elever som bruker en time hver vei for å nå "nærmiljøskolen" sin, får utvidet skoleåret med arbeidsreiser tilsvarende 50 voksne dagsverk. Lange reiser er slitsomt – spesielt for små barn. Det ødelegger læringsmulighetene og stjeler tid som kunne vært brukt til positive aktiviteter i lokalmiljøet. Skoleskyssen kan også være arena for mobbing utenfor voksenkontroll. Regjeringen har selv satt i gang kampanjer mot mobbing og for å fremme fysisk aktivitet hos barn. Lange, daglige bussturer er en dårlig oppfølging av disse.
Læreplanen forutsetter at skolen skal være et knutepunkt i lokalsamfunnet. En sentralskole kan ikke oppfylle dette på samme måte som en nærmiljø-skole. Tilgang til skolefritidsordninga og musikk- og kulturskolen blir problematisk. Samarbeidet mellom hjem og skole blir også vanskeligere når skolen ikke ligger i nærmiljøet. Nynorskbrukere kan bli nødt til å bytte opplæringsmål.
Nedlegging av nærmiljø-skoler skjer oftest for å spare penger. Resultatet kan da bli forverra oppvekstvilkår for barn og unge. I mange tilfeller blir klasser ved sentralskolene fylt opp, uten at det settes inn tilsvarende ressurser.
Foreldre og lokalsamfunn - brukerne av det offentlige skoleverket - kjemper år etter år for å beholde nærmiljø-skolen. De opplever kommunens handlemåte som lovbrudd. Det skaper mistillit til offentlig forvaltning.
Vi er urolige over den dramatiske nedlegginga av nærmiljø-skoler. Skole i nærmiljøet er et grunnleggende velferdsgode. Den er også et kulturelt verksted og samlingspunkt for alle. Skal vi ta landet i bruk, trengs livskraftige lokalsamfunn med levende skoler i nærmiljøet.
· Politikerne sentralt og lokalt må ta ansvar for å stoppe nedleggingsbølgen.
· Myndighetene må nå lage en handlingsplan mot skolesentralisering.
· Barn, foreldre og lokalsamfunn skal sikres rett til skole i nærmiljøet.
