Blogg

Hallbjørg Eidhamar

Kvar juleavslutning og kvar 17. mai benkar bygdafolket på Nessane seg føre scena ved Nesse oppvekstsenter for å nyte dei små håpefulle sitt underhaldningsprogram. Små og store stjerner kjem fram i lyset og viser kunster av ulikt slag. Nokre er meir prega av stundes alvor enn andre, men alle er likevel med på sitt vis.
Ingen av oss som jobbar der er nokon dramaturarar eller koreografar. På ingen måte! Me på nærmiljøskulen må ein vere allsidig og ofte «gjere ting ein ikkje kan..». Alt etter kven som har jobba hos oss dei siste åra har programmet svinga frå lengre skodespel, song, diktlesing og dans. Me har hatt svært kreative elevar som har stått for heile sketsjen sjølve, og me har til tider skreddarsydd roller for dei ulike elevane. Alt like utfordrande og moro!
Det har alltid vore knytt store forventningar til desse førestillingane. Elevane held det ofte hemmeleg for foreldra som trufast møter opp med videokamera for å forevige sine håpefulle.
I år kom 17. mai som julafta på kjerringa. Me hadde alt for mange fridagar i vekene føre i tillegg til eit litt for hektisk program på andre område. Me måtte tenke fort! Ei naudløysing var å øve inn «No livnar det i lundar» og å lage eit nummer ut av noko dei hadde kosa seg med i gymsalen i friminutta. Artig innslag der «tjukkasen» vart gjort om til eit «piano». 6 elevar låg under tjukkasen, medan den 7. vart pianist og hadde i oppgåve å trakke på tjukkasen. Dei som låg under song «au!» etter kvart som eleven trakka bortover. Songen var «Lisa gjekk til skulen».
Men det me hadde mest lyst til å dele med dykk i dag er fellesnummeret me snekra saman med tanke på å få med så mange som mogeleg av dei 15 borna våre ved oppvekstsenteret. Til jul laga me ein dans til farsotten «Gangman style». Det meste av dansen var felles med små innslag av solonummer inni mellom. Her var elevar som slo hjul, sto på ei hand og gjorde andre kunster. Til slutt vart elevane sett saman til ein pyramide. Løysinga vår på tidsnauda vart å bygge vidare på denne suksesshistoria. Me la inn  «Stian Blipp moves» og «Harlem shake» som begge har gått som ein farsott over landet. Her er det elevane som har bestemt! Midt inne i «Harlem shake» vart det ein «frys-tilstand» der elevane sto som saltstøtter og det var her solskinshistoria verkeleg tek fatt. Til tonane av «Morgenstemning» kom det 3 bunads- og dresskledde smårollingar frå barnehagen. Viftande med kvar sin vevpinne med kreppapir. For høvet omgjort til «ballettpinnar». Ein sjarmoffensiv utan like! Etter eit lite minutt med lett dans og intens vifting med ballettpinnane gjekk dei av scena for så å kome inn att på slutten av «Gangman style». Det var som om dei sveva og smila gjekk frå øyre til øyre.  Med enkle grep hadde me greidd å inkludere born heilt frå barnehagealder og langt opp i skulealder i same oppvisninga, og alle var like stolte! Ei god oppleving på samarbeid og samhald å ta med seg vidare i livet, både for små og store.
 
Dette burde vore opplevd!

Randi Sætherstuen

Skolen vår har vært med på vurdering for læring, pulje 3. Det har vært interessant og veldig nyttig. Hele kollegiet har fått være med på kompetanseheving. Vi lærere har hatt en vedvarende refleksjonsprosess over egen vurderingspraksis der mange nyttige temaer har vært oppe. Særlig synes jeg det har vært en spennende reise å bli enda mer bevisstgjort på mål og kriterier for måloppnåelse, og betydningen av å ta elevene med på å sette opp kriterier ved starten på arbeidsperioder. Det er utrolig spennende å se hvor motiverende det er å arbeide mot et ferdig produkt når de hele tiden kjenner kriteriene de blir vurdert etter. Det er også spennende å se hvor flinke de er til å bruke disse kriteriene selv når de vurderer hverandres framføringer  på slutten av arbeidsperioden.
Vi lærere har ofte havnet i en refleksjon over vår  kommunikasjonen med ungene. For selv om vi som lærere vet hvor vi vil og hvorfor med læringsarbeidet i klasserommet, er det ikke så sikkert at ungene vet hvor de skal og hvorfor. Ikke lett å lære med motivasjon og iver da. La meg ta et eksempel: En av gutta på sjuende trinn suyntes lærerens forslag til arbeidsplan i matematikk for uka var vel drøy. Han utbrøt: ”Må jeg gjøre alt dette?” Hvorpå læreren ga følgende kloke svar: ”Nei, egentlig må du ikke gjøre noe av det, men du skal kunne det vi har satt som mål for uka, og det må du vise meg at du har lært.” Man kunne  formelig se at gutten tenkte så det knakte, og gikk i gang med arbeidet med en glød som aldri før. Fokuset vårt må være på å lære, ikke gjøre.
På siste nettverksamling for ressursgrupper fikk vi et krevende spørsmål: ”Når, hvordan og på hvilken måte blir elevenes kompetanse vurdert opp mot kompetansemålene?”  Hm, ja, er det kompetansemålene vi bruker, eller er det lærebøkenes mål, eller er det et læringsmål for en kort periode? Vi som arbeider i aldersblanda grupper, og lager årsbytteplaner og emnebytteplaner bør ha et fortrinn her. For når vi setter opp slike planer, må vi bruke LK06 og kompetansemålene der, må vi ikke? Ut fra det kjenner vi læreplanen og kompetansemålene godt, og har dem forrest i pannebrasken ved underveisvurdering av elevene våre.

Anne Bruun Dahle

Vi var med og feiret 6-årsdag i helga. Stoltheten over manglende fortenner og brede nye tenner som var på vei fram, var stor blant både bursdagsbarnet og de jevngamle gjestene. Det var et skikkelig statussymbol. Bursdagsbarnet viste også stolt fram den tanna som hadde falt ut mens han var hos Farmor, og som han høytidelig hadde fått med seg hjem i en fin liten eske. Han var riktignok litt forvirret over at Farmor kunne gi ham tanna. Vanligvis pleide tannfeen å ta den med seg når hun kom og la en penge der tanna hadde ligget. Men til alt hell visste tannfeen at han overnattet hos Farmor den natta, så det lå en penge i vannglasset om morgenen.
Et gammelt ordtak sier at når tennene går ut, går boktavene inn. 6-åringen viste oss at han kunne mange bokstaver. Vi skrev opp de bokstavene han kunne, og han smilte stort for hver bokstav som kom på papiret. 28 bokstaver ble det, så manglet bare Q. Da kan jeg lære meg de små bokstavene, utbrøt han gledestrålende. Og når jeg begynner på skolen skal jeg lese! Vi fant boka til fetteren på 7år, og 6-åringen stavet seg fram til både is, sol og noen ord til. Den boka ville han gjerne låne mere, og han gleder seg til han skal få sin egen lesebok i august. Lykkelig den som kan lære av sin større fetter, eller som går sammen med andre elever som kan vise ham bokstavene.
Den største utfordringen for 6-åringene er skoleveien. Her jeg bor, har de gangavstand, men veien er slett ikke trygg. Derfor samarbeider foreldrene om å følge elevene til skolen. Verre er det andre steder hvor de må kjøre buss til skolen. Foreldrne følger gjerne til bussen og ser dem trygt inn. Men den lange - eller korte- bussturen kan være ganske tøff. Er det noen større elever som de er redde for? Vil de andre elevene hjelpe den yngste hvis erting oppstår? Er bussjåføren en omsorgsperson, eller er han/hun bare likeglad eller kanskje sur?
Nå er det besøksdager for 6-åringene på skolene. De møter med både glede og frykt, med forventninger og bekymringer. Da er det godt å få en trygg litt eldre elev som fadder, bli kjent med læreren og medelevene. Så la oss satse slik at de skal få gode innskolingsdager, og gleder seg til skolestart!

Hanne Jevnaker

Norge rundt
Det nærmer seg 17. mai og kanskje passer det å repetere litt Norgesgeografi? Jeg har lyst til å dele litt av et opplegg jeg har brukt i temaet «Norge rundt» (Midgard 5) i samfunnsfag i en gruppe med 5.-7. trinn sammen.
Noe må bare pugges. Reproduktiv kunnskap står kanskje ikke så høyt i kurs i norsk skole om dagen? Vi tenker læring i trappetrinn og de flinkeste elevene må kunne vise at de kan anvende sin kunnskap for å utvikle seg og lære enda mer. Det holder ikke å ramse opp byer i Belgia lenger, og det er bra! Men å kunne noe geografifakta om landet vi bor i er viktig for å kunne forstå sammenhenger i samfunnet vårt. Så norske elever skal kunne plassere fylker, byer, elver og fjorder på kartet.
Mine elever fikk utdelt et ark fakta fra Norgesgeografien som de skulle lære.  For å differensiere la jeg inn 3 farger/nivåer på arket og elevene fikk velge sitt nivå på tvers av trinn og alder.
Lav måloppnåelse: grønn
Middels måloppnåelse: grønn + blå
Høy måloppnåelse: grønn + blå + rød

NORGE RUNDT – fakta Mål: Du skal kunne plassere landsdelene, fylkene og de samiske områdene og de viktigste byene, elevene og fjordene på kartet.   Norge er delt i 5 landsdeler: Nord Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet.   Norge har 19 fylker (Oslo eget fylke): Nord Norge: Finnmark, Troms, Nordland Trøndelag: Nord Trøndelag, Sør Trøndelag Vestlandet: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Østlandet: Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold, Telemark. Sørlandet: Aust Agder, Vest Agder.   Samene bor i 4 land: Norge, Sverige, Finland og Russland. 70 % bor i Norge. Sameland = Sapmi   Byer i hvert fylke: Finnmark: Vadsø, Hammerfest, Alta Troms: Tromsø, Harstad Nordland: Narvik, Bodø, Mo i Rana Nord Trøndelag: Steinkjer, Namsos Sør Trøndelag: Trondheim, Røros Møre og Romsdal: Molde Ålesund Sogn og Fjordane: Florø, Sogndal Hordaland: Bergen Rogaland: Stavanger Hedmark: Hamar Oppland: Lillehammer, Gjøvik Akershus: Oslo Buskerud: Drammen Østfold: Fredrikstad, Sarpsborg, Halden Vestfold: Tønsberg Telemark: Skien, Porsgrunn Aust Agder: Arendal Vest Agder: Kristiansand, Mandal   4 største byene: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger.   Elver: Glomma (Østlandet), Otra (Sørlandet), Namsen (Trøndelag).   Fjorder: Sognefjorden (lengst), Hardangerfjorden, Trondheimsfjorden, Vestfjorden, Varangerfjorden.   Største innsjø: Mjøsa Dypeste innsjø: Horninndalsvatnet

Elevene pugget på egenhånd, spurte hverandre og øvde seg på å fylle ut på kart.
I tillegg lagde jeg en «slange» som vi repeterte mange ganger:
Hver elev får et kort med et svar og et spørsmål. En elev leser opp spørsmålet sitt. Den som har rett svar på sitt kort, svarer. Så fortsetter denne med sitt spørsmål. Slik snor slangen seg rundt til førstemann svarer på det siste spørsmålet. Da har alle svart, og ”slangen biter seg selv i halen”.

Spørsmål: Hvilket fylke bor vi i?	Svar: Den dypeste innsjøen i Norge heter Horninndalsvatnet.
Spørsmål: Hva heter de 5 landsdelene?	Svar: Vi bor i Akershus.
Spørsmål: Hvor mange fylker har Norge?	Svar: De 5 landsdelene heter Nord Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet.
Spørsmål: Hva heter det nordligste fylket?	Svar: Norge har 19 fylker.
Spørsmål: Hva heter de to fylkene på Sørlandet?	Svar: Det nordligste fylket heter Finnmark.
Spørsmål: Hva heter de to fylkene i Trøndelag?	Svar: De to fylkene på sørlandet heter Aust Agder og Vest Agder.
Spørsmål: Hvor mange fylker er det på Østlandet?	Svar: De to fylkene i Trøndelag heter Nord Trøndelag og Sør Trøndelag
Spørsmål: Hvilke 4 land bor samene i?	Svar: Det er 7 fylker på Østlandet.
Spørsmål: Hva heter sameland?	Svar: Samene bor i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Spørsmål: Hva heter de 4 største byene i Norge?	Svar: Sameland heter Sapmi.
Spørsmål: I hvilket fylke ligger Bergen?	Svar: De 4 største byene i Norge heter Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Spørsmål: I hvilket fylke ligger Gjøvik?	Svar: Bergen ligger i Hordaland.
Spørsmål: I hvilket fylke ligger Trondheim?	Svar: Gjøvik ligger i Oppland.
Spørsmål: I hvilket fylke ligger Stavanger?	Svar: Trondheim ligger i Sør Trøndelag.
Spørsmål: I hvilket fylke ligger Kristiansand?	Svar: Stavanger ligger i Rogaland.
Spørsmål: Hva heter den lengste fjorden i Norge?	Svar: De 3 lengste elvene heter Glomma, Otra og Namsen.
Spørsmål: Hva heter den dypeste innsjøen i Norge?	Svar: Den lengste fjorden heter Sognefjorden.

 

Det fine med «slangen» er at alle kan svare og den kan/skal brukes mange ganger slik at elevene etter hvert kjenner svarene. Begge disse arbeidsmåtene fungerte godt i aldersblandet gruppe. Ikke noe hokus pokus – men kanskje tips du kan dra nytte av? Lykke til!
 

Randi Sætherstuen

Så er det ny runde. Store og små skoler settes opp mot hverandre. Noen går så langt som å antyde at vi må legge ned små grunnskoler for å gi elevene bedre læring i store skoler og dermed i neste omgang redusere frafallet i videregående skole. Dette er sludder.
Det er læringsarbeidet som drives i den enkelte skole og foreldrenes engasjement i ungenes læring som er avgjørende. Professor Halvor Bjørnsrud sier rett ut at ved siden av lærernes kompetanse er det at skolen ligger nære som er viktigst for å få en inkludrende skole. Ungene lærer best når de lærer ut fra egne erfaringer i sitt nærmiljø.
I en nærmiljøskole, som ofte er liten og derfor har flere årstrinn sammen, er det noen særtrekk vi som lærere må ha med oss i planarbeid og daglig arbeid. Dette må vi også ha med oss i utviklingsarbeidet ved egen skole. Kanskje en viktig del av arbeidet for å få ned frafallet i vidergående skole starter med å la ungene få grunnoppplæringa i nærmiljøskoler? Hva om alle vi som arbeider der virkelig satser på at vi er en nærmiljøskole og arbeider med å finne vårt særpreg her i stedenfor å ”leke fulldelt” med flest mulig delingstimer for aldersdelte grupper. Hvordan utnytte nærmiljøet som innhold i skolen? Hvoran ta innover oss at eleven som ressurs er ni ganger mer effektivt for å bedre læring enn mindre grupper?
Jeg vil også beskrive et par korte gode glimt fra friminuttet i en nærmiljøskole:
Nå slås det rotte for alle penga! De små får også være med. I denne aktiviteten er det helt naturlig å se førsteklassingen spørre sjuendeklassingen om hva som skjer, når hun mister oversikten. Hun får svar og støtte og kan delta videre, og lærer slik spillet. På ettermiddagen treffes de og slår videre.
Eller den lille eleven med spesielle behov som sitter ved siden av sjuendeklassingene som øver engelske gloser i sola. Begge parter lærer, blant annet fordi det er rolig og de kjenner hverandre fra nærmiljøet.
Edvard Befring benevner det medlæring, alt det viktige som læres rundt fagene og som er med på å gi eleven tro på seg selv som aktør i eget liv.
Er du usikker på særpreget i nærmiljøskolen og hvordan du skal bruke det som en pedagogisk fordel? Det er fortsatt noen ledige plasser på studiet som høyskolen i Sogn og Fjordane tilbyr innen temaet. Tore Laksholm tar for seg dette i et tidligere blogginnlegg.