Blogg

Nærmiljøskole

Hanneblogg.jpg

Vi børster støvet av generell læreplan

Hanne Jevnaker
Etter å ha lest Randis siste blogg ble jeg inspirert til å fortelle litt om vårt arbeid med den generelle læreplanen. Den generelle læreplanen gir oss de overordnede målene for all opplæring i skolen. Den sier at målet er å gjøre eleven best mulig i stand til å takle de utfordringer livet vil gi: å finne meningen med livet, være skapende, mestre arbeidslivet, være allmenndannet, samarbeidende og miljøbevisst. Til sammen utgjør disse målene en helhetlig kompetanse som betegner det integrerte mennesket.
På vår skole har vi siden plandagene i høst hatt spesielt fokus på den generelle læreplanen, og for oss var utløsende årsaker to frustrasjoner:
Frustrasjon 1: Manglende interesse for å delta på foreldremøter.
Frustrasjon 2: Pes med å få til god oppslutning om grunnlovsjubileet i Eidsvoll på 17. mai.
I tillegg hadde rektor og flere lærere en sterk opplevelse av tale fra Geir Lippestad 1. mai; vi så at manglende deltakelse handler om et samfunn der fellesskapsverdiene er på vikende front.
Vi bestemte oss for at dette ville vi gjøre noe med. Og vi så at nettopp generell læreplan gir oss et unikt mandat til, og ikke minst lov til, å jobbe med fellesskapsverdiene.
For oss har et dypdykk i generell læreplan vært nødvendig for å gi oss trygghet til å jobbe med felleskapsverdiene både i forhold til oss selv som gruppe, foresatte og elever. Det har vært viktig å kjenne på egne verdier og være tydelige på de verdiene vi vil at Feiring skole skal stå for. Det har vært et mål at vi starter en prosess med å verdi-forankre skolen vår.
I det daglige arbeidet med og «lose elevene mot læreplanens mål» (sitat fra skolesangen vår),  er det viktig å ta med seg at den generelle læreplanen er en overbygning for det læringsarbeidet som skjer. En trygghet på generell læreplan gjør at vi som lærere ikke drukner i detaljerte kompetansemål. Vi tør å heve blikket og «se litt stort på det».  Et konkret eksempel var når samfunnsfaglærerne på ungdomstrinnet skulle i gang med 2.verdenskrig.  Selvsagt må elevene ha noe basiskunnskap om denne historiske hendelsen, men med et blikk mot generell læreplan turte lærerne å tenke «hva handler dette egentlig om»? Jo, det handler om konflikt- og demokratiforståelse, evne til å se årsaker og ikke minst evne til empati. En del av arbeidet vil da handle om at lærer velger arbeidsmåter som vekker følelser og pirker borti verdier.
Generell læreplan er tydelig på at læringsarbeidet i norsk skole skal være preget av et konstruktivistisk syn på læring. Elevene skal bygge opp sine kunnskaper, og gis evne til å erverve seg kunnskap gjennom hele livet. Generell læreplan er videre tydelig på at opplæringen må trene blikket for de opplevelsesmessige siden av fagene. Her kommer vi inn på opplevelseslæring og nærmiljøpedagogikk. Med utgangspunkt i generell lærerplan og nærmiljøpedagogikk kan vi gi elevene læringsopplevelser for livet. I en tid med et stadig mer innsnevret kunnskapssyn, hvor det som defineres som viktig skal kunne telles og måles, mener vi det er på høy tid at vi tar tilbake og børster støvet av generell læreplan!
 
 

30.09.2014
Kommentarer
Jaaa, Hanne. Dette er viktig.
Randi
Jeg tror støvsugeren må fram i veldig mange skoler og kommuner - og få fram pussefilla for å få den flotte, generelle læreplanen til å skinne!! Det er på høy tid med en motvekt til det ekstreme målehysteriet som har fått så stor plass i skolen!!
Gerd H

512_Randi - Røros.jpg

«I år skal vi bare gå på tur!» Et dykk i generell læreplan.

Randi Sætherstuen
Fredag var den årlige matpakke- og turdagen på skolen. Som mange andre fådelte skoler deler vi denne dagen elevene i aldersblandede grupper med elever fra 1. til 7.trinn. 1.trinn og 2.trinn går sammen med fadderne sine i gruppene. Noe mer blir ikke sagt. Det er en voksen kontaktperson på hver gruppe.
Dagen startet i år med at alle smurte sin egen matpakke. Det forundrer meg alltid at mange av de minste tror de trenger bare en brødskive i matboksen på tur. Daglig har de store innholdsrike lunsjbokser der det meste går ned på høykant. Men heldigvis er de store veldig flinke til å påse at mengden dobles i hvert fall.   
Det imponerer meg hvor flinke de små er til å gå, og hvor flinke de store er til å ta vare på de små. Fra å påse at ingen førsteklassinger bærer rundt på bøker og andre unødvendige saker i skogen, til å oppmuntre underveis og sørge for at klær kommer på og av, ja til og med følge ved toalettbesøk bak en busk.
I år gikk vi til et turmål med en gapahuk og et utfordrende terreng å leke i. Der skulle vi være lenge. Vi skulle ikke en gang spise det første vi gjorde da vi kom fram. Selvlagde matpakker formelig hoppet opp av sekken og smøg seg slukøret ned igjen opptil flere ganger før de endelig kunne spises. «Ta dere en tur oppi berget først,» sa vi voksne, og svisj fòr de fleste oppover, og ned igjen med en gang. «Hva skal vi gjøre nå?» «Vi skal være her lenge,» lød svaret fra oss voksne.
Først etter matpausa, «roet» ungene seg. De hadde forstått at her skulle vi være ei stund, det var opp til dem selv å utnytte terrenget og mulighetene i skogen. Noen klatret og kløv, noen spiste bær, noen plukket i pose og noen satt og snakket sammen eller med voksne. Overalt var det en naturlig aldersblanding, noen faddere hadde med seg sine fadderbarn hele dagen.
Elever som sliter i klasserommet, enten med uro eller med lærevansker, hadde en utmerket dag der de ikke trengte en voksen i umiddelbar nærhet hele tida. Så godt det må være. Dagen fungerte som eksellent språkopplæring (med eleven som ressurs) for den fremmedspråklige, og sjuende trinn kunne ha et uformelt klassemøte i lyngen.
Har vi råd til en slik dag i jakten på den gode timen med høy grad av måloppnåelse?
Hvor er måloppnåelsen? Ta en titt på læreplanens generelle del og de sju mennesketypene, vi fikk grad av måloppnåelse på alle, den delen av læreplanen hører også med. Elevene bor i ei skogsbygd, de fikk en dag med tid til å kjenne på hjembygdas muligheter. På tur hjem var det noen som ønsket seg tilbake med foreldre og søsken i helga.
 


27.09.2014
Kommentarer
Så flott! Dette er som et kinderegg: Her blir elevene kjent med hverandre, med nærmiljøet og får nye fagkunnskaper!
Ivrig turgåer

2014-05-24 13.05.00.jpg

Gammel historie - ny forståelse

Tore Laksholm

Kan fortellinger fra amerikafarere gi barna i dag læring og forståelse?

Historielaget her gir ut ei årbok hvert år. Den er full av fortellinger og historier fra hverdagslivet i gamle dager.
Jeg satt i går kveld og redigerte ei fortelling henta fra ei dagbok skrevet av en amerikafarer. Han reiste over dammen som 17 år
gammel ungdom, helt alene uten andre enn seg selv. Det var da tankene begynte å surre rundt oppi hodet på en garva skolemann.
Jeg innbiller meg at alle bygder rundt omkring i dette landet har sine amerikafarere. Jeg er sikker på at det også finnes en del
eksempler på gamle amerikabrev som ofte var eneste tegn til liv fra de som dro.

Blant de som dro var det veldig mange barn. De ble dratt opp fra sine kjente miljø, forlot venner og annen familie for å begi seg ut på ei lang
og strabasiøs reise mot ukjent land. De kom til en fremmed verden hvor kampen for overlevelsen var knallhard. Det venta ikke ferdige hus
og arbeid. Mange av de fikk til slutt ei ny heimbygd hvor livet skulle gå videre. Og mange av de fikk også gå på skole.
Det finnes mange beretninger om skolegang hvor de satt uten å forstå et ord av det som ble sagt. De kjent,jo, bare sitt eget, og engelsk var
noe helt nytt. Mange gråt sine modige tårer fordi de ikke skjønte hva som foregikk, og de ble ofte kalt dumme av lærere og andre elever.

Disse historiene om det å være innvandrer har mye å lære oss. Det er ikke sikkert alle skolene har en innvandrer eller tilflytter, men alle har hørt om det.
Hva om de skrev sitt amerikabrev til sin opprinnelse? Hva ville de fortelle om det å møte et nytt land, nye mennesker. Dette tror jeg kan være en fin innfallsvinkel
til å øke forståelse og toleranse.
 


27.08.2014
Kommentarer
Jeg husker min første fremmedspråklige elev. Han var ca. 8 år og kom fra Pakistan en vinterdag. Første friminutt stod jeg i vinduet for å se hvordan de andre elevene tok ham med i leken. Han gikk forsiktig ut i snøen, kjente på den, smakte på den... Så ble han med i leken. Skulle gjerne visst hva han tenkte denne dagen - og seinere.
Anne

512_Randi - Røros.jpg

Første engelsktimen i 1.-2.klasse.

Randi Sætherstuen
Levin, Glass og Meister undersøkte for mange år siden hva som ga størst økning i læringsutbytte av økt antall undervisningstimer, færre elever i klassa og å bruke elevene som ressurs for hverandre. De kom fram til at det siste var langt mer effektivt enn de andre tiltakene.
Første uka i år skulle jeg ha engelsk i 1. -2.trinn. Det var årets første time for dem og for meg. Hvordan skulle jeg gjøre det? Noe grubling ble det, men jeg landet her:
Læringsmål:
1.trinn skal få trening med tallene 1-10 og trene på å si hva de heter og hvor gamle de er, på engelsk.
2.trinn skal få trening med tallene 1-20 og trene på å forstå beskjedene åpne og lukke døra på engelsk og åpne og lukke boka på engelsk.
Begge trinn skal trene på å lære og lære av hverandre.
 
I timen trente vi sammen på tallene. 1.trinn fikk alltid oppgaver med 1-10, og 2.trinn fikk alltid oppgaver med 10 (1)-20. Vi telte for hverandre, lyttet til tallene og satte sammen tall og mengder.
 
Så skulle 1.trinn arbeide alene ved et bord mens 2.trinn lærte uttrykkene de skulle lære. Dette var vel egentlig helt bak mål første engelsktimen, men jeg ba dem hjelpe hverandre, og oppgavene var enkle. De var så flinke, det var samarbeid som kunne være et eksempel for mange eldre elever!
 
2.trinn trente på uttrykkene sine, og vi repeterte hvordan vi sa hva vi heter og hvor gamle vi er, dessuten kunne de jo spørre om alderen til andre.
 
Innimellom løste vi opp med et par engelske bevegelsessanger.
 
Siste del av timen lærte 2.trinnselevene dem i første å fortelle hvor gamle de var og hva de het. Det gikk også fint. Enten kunne elevene på første trinn det allerede, eller så var 2.trinnselevene veldig flinke lærere. Jeg velger å tro på det siste, jamfør Levin, Glass og Meister.
 
Etter timen var jeg rimelig fornøyd. – Inntil jeg oppdaget at jeg hadde planlagt at 2.trinn også skulle hatt med seg noen ord på ting i klasserommet. De stod på lekseplanen til neste fredag. Jaja, det var bare første timen.
 

25.08.2014
Kommentarer
Så fint at dere har startet opp igjen etter ferien!Det er moro å gå inn på Lufs sine sider når det stadig kommer nytt stoff!
Trofast leser av bloggen

DSCF7027.jpg

SKOLESTART !!!

Anne Bruun Dahle
Min egen første skoledag husker jeg godt: Vi skolebarna og mødrene våre gikk i samlet flokk ut til den hvitmalte grendeskolen. Det var stor stas, jeg hadde fått ny bluse,  nytt skjørt og en rødrutete ransel. Det var en firedelt skole, men vi var et "stort" kull, så 1.-klassingene skulle gå i en egen klasse. Mest spent var vi på "frøken". Den gamle lærerinnen hadde gått av med pensjon, så det var kommet en nyutdannet kvinne fra nabobygda. Jeg husker henne som en ung, vakker og blid dame, og jeg kan fremdeles den sangen hun lærte oss første skoledag!
Da jeg selv ble lærer og siden rektor, la jeg stor vekt på at mine elever også skulle ha en god skolestart. Flagget er alltid heist i skolegården, jeg har pyntet meg litt ekstra, klasserommet er gjort pent i stand, og alltid får elevene oppleve noe ekstra og får en liten "gave" : En ny bok, ny blyant, kanskje en matboks eller drikkeflaske fra det lokale vannverket.
Heldigvis fikk alle barneskoleelevene sin første skoledag som planlagt også i år! Men hvor lenge varer det før streiken trappes opp? Det er nedverdigende at KS vil gi lærerne mer bunden arbeidstid, mens andre yrkesgrupper får mer og mer fleksitid!
Alle elever skal møte en opplagt og godt forberedt lærer, en som har overskudd til å takle uforutsette hendelser, vise omsorg og veilede elevene. Opparbeides dette overskuddet på et trangt arbeidsrom, eller på skolens møterom i tiden mellom siste undervisningstime og kl.16?
Da jeg underviste mye i småskolen, leste jeg ofte en spesiell bildebok for elevene mine. Den handlet om musa Fredrik. Hele sommeren mens de andre musene strevde og samlet nøtter og annen mat til vinteren, satt han og tenkte på en stein i solskinnet. Da vinteren kom, ulte vinden og musene frøs. Matlageret begynte å bli dårlig, og stemningen var laber. De andre musene ba Fredrik om å bidra med det han hadde samlet i løpet av sommeren. Musa Fredrik kløv da opp på en stein, hevet stemmen og deklamerte et nydelig dikt som han hadde laget mens han satt i solskinnet. De andre musene følte at gleden og varmen spredte seg i de små kroppene, de strålte som sommerens solskinn og takket ham av sine hjerter.  
Håper lærere får slike arbeidsvilkår at vi også denne høsten - og i årene framover - kan spre glede og varme til alle våre elever!
 

18.08.2014
Kommentarer