Blogg

Nærmiljøskole

2014-05-24 13.05.00.jpg

Gammel historie - ny forståelse

Tore Laksholm

Kan fortellinger fra amerikafarere gi barna i dag læring og forståelse?

Historielaget her gir ut ei årbok hvert år. Den er full av fortellinger og historier fra hverdagslivet i gamle dager.
Jeg satt i går kveld og redigerte ei fortelling henta fra ei dagbok skrevet av en amerikafarer. Han reiste over dammen som 17 år
gammel ungdom, helt alene uten andre enn seg selv. Det var da tankene begynte å surre rundt oppi hodet på en garva skolemann.
Jeg innbiller meg at alle bygder rundt omkring i dette landet har sine amerikafarere. Jeg er sikker på at det også finnes en del
eksempler på gamle amerikabrev som ofte var eneste tegn til liv fra de som dro.

Blant de som dro var det veldig mange barn. De ble dratt opp fra sine kjente miljø, forlot venner og annen familie for å begi seg ut på ei lang
og strabasiøs reise mot ukjent land. De kom til en fremmed verden hvor kampen for overlevelsen var knallhard. Det venta ikke ferdige hus
og arbeid. Mange av de fikk til slutt ei ny heimbygd hvor livet skulle gå videre. Og mange av de fikk også gå på skole.
Det finnes mange beretninger om skolegang hvor de satt uten å forstå et ord av det som ble sagt. De kjent,jo, bare sitt eget, og engelsk var
noe helt nytt. Mange gråt sine modige tårer fordi de ikke skjønte hva som foregikk, og de ble ofte kalt dumme av lærere og andre elever.

Disse historiene om det å være innvandrer har mye å lære oss. Det er ikke sikkert alle skolene har en innvandrer eller tilflytter, men alle har hørt om det.
Hva om de skrev sitt amerikabrev til sin opprinnelse? Hva ville de fortelle om det å møte et nytt land, nye mennesker. Dette tror jeg kan være en fin innfallsvinkel
til å øke forståelse og toleranse.
 


27.08.2014
Kommentarer
Jeg husker min første fremmedspråklige elev. Han var ca. 8 år og kom fra Pakistan en vinterdag. Første friminutt stod jeg i vinduet for å se hvordan de andre elevene tok ham med i leken. Han gikk forsiktig ut i snøen, kjente på den, smakte på den... Så ble han med i leken. Skulle gjerne visst hva han tenkte denne dagen - og seinere.
Anne

512_Randi - Røros.jpg

Første engelsktimen i 1.-2.klasse.

Randi Sætherstuen
Levin, Glass og Meister undersøkte for mange år siden hva som ga størst økning i læringsutbytte av økt antall undervisningstimer, færre elever i klassa og å bruke elevene som ressurs for hverandre. De kom fram til at det siste var langt mer effektivt enn de andre tiltakene.
Første uka i år skulle jeg ha engelsk i 1. -2.trinn. Det var årets første time for dem og for meg. Hvordan skulle jeg gjøre det? Noe grubling ble det, men jeg landet her:
Læringsmål:
1.trinn skal få trening med tallene 1-10 og trene på å si hva de heter og hvor gamle de er, på engelsk.
2.trinn skal få trening med tallene 1-20 og trene på å forstå beskjedene åpne og lukke døra på engelsk og åpne og lukke boka på engelsk.
Begge trinn skal trene på å lære og lære av hverandre.
 
I timen trente vi sammen på tallene. 1.trinn fikk alltid oppgaver med 1-10, og 2.trinn fikk alltid oppgaver med 10 (1)-20. Vi telte for hverandre, lyttet til tallene og satte sammen tall og mengder.
 
Så skulle 1.trinn arbeide alene ved et bord mens 2.trinn lærte uttrykkene de skulle lære. Dette var vel egentlig helt bak mål første engelsktimen, men jeg ba dem hjelpe hverandre, og oppgavene var enkle. De var så flinke, det var samarbeid som kunne være et eksempel for mange eldre elever!
 
2.trinn trente på uttrykkene sine, og vi repeterte hvordan vi sa hva vi heter og hvor gamle vi er, dessuten kunne de jo spørre om alderen til andre.
 
Innimellom løste vi opp med et par engelske bevegelsessanger.
 
Siste del av timen lærte 2.trinnselevene dem i første å fortelle hvor gamle de var og hva de het. Det gikk også fint. Enten kunne elevene på første trinn det allerede, eller så var 2.trinnselevene veldig flinke lærere. Jeg velger å tro på det siste, jamfør Levin, Glass og Meister.
 
Etter timen var jeg rimelig fornøyd. – Inntil jeg oppdaget at jeg hadde planlagt at 2.trinn også skulle hatt med seg noen ord på ting i klasserommet. De stod på lekseplanen til neste fredag. Jaja, det var bare første timen.
 

25.08.2014
Kommentarer
Så fint at dere har startet opp igjen etter ferien!Det er moro å gå inn på Lufs sine sider når det stadig kommer nytt stoff!
Trofast leser av bloggen

DSCF7027.jpg

SKOLESTART !!!

Anne Bruun Dahle
Min egen første skoledag husker jeg godt: Vi skolebarna og mødrene våre gikk i samlet flokk ut til den hvitmalte grendeskolen. Det var stor stas, jeg hadde fått ny bluse,  nytt skjørt og en rødrutete ransel. Det var en firedelt skole, men vi var et "stort" kull, så 1.-klassingene skulle gå i en egen klasse. Mest spent var vi på "frøken". Den gamle lærerinnen hadde gått av med pensjon, så det var kommet en nyutdannet kvinne fra nabobygda. Jeg husker henne som en ung, vakker og blid dame, og jeg kan fremdeles den sangen hun lærte oss første skoledag!
Da jeg selv ble lærer og siden rektor, la jeg stor vekt på at mine elever også skulle ha en god skolestart. Flagget er alltid heist i skolegården, jeg har pyntet meg litt ekstra, klasserommet er gjort pent i stand, og alltid får elevene oppleve noe ekstra og får en liten "gave" : En ny bok, ny blyant, kanskje en matboks eller drikkeflaske fra det lokale vannverket.
Heldigvis fikk alle barneskoleelevene sin første skoledag som planlagt også i år! Men hvor lenge varer det før streiken trappes opp? Det er nedverdigende at KS vil gi lærerne mer bunden arbeidstid, mens andre yrkesgrupper får mer og mer fleksitid!
Alle elever skal møte en opplagt og godt forberedt lærer, en som har overskudd til å takle uforutsette hendelser, vise omsorg og veilede elevene. Opparbeides dette overskuddet på et trangt arbeidsrom, eller på skolens møterom i tiden mellom siste undervisningstime og kl.16?
Da jeg underviste mye i småskolen, leste jeg ofte en spesiell bildebok for elevene mine. Den handlet om musa Fredrik. Hele sommeren mens de andre musene strevde og samlet nøtter og annen mat til vinteren, satt han og tenkte på en stein i solskinnet. Da vinteren kom, ulte vinden og musene frøs. Matlageret begynte å bli dårlig, og stemningen var laber. De andre musene ba Fredrik om å bidra med det han hadde samlet i løpet av sommeren. Musa Fredrik kløv da opp på en stein, hevet stemmen og deklamerte et nydelig dikt som han hadde laget mens han satt i solskinnet. De andre musene følte at gleden og varmen spredte seg i de små kroppene, de strålte som sommerens solskinn og takket ham av sine hjerter.  
Håper lærere får slike arbeidsvilkår at vi også denne høsten - og i årene framover - kan spre glede og varme til alle våre elever!
 

18.08.2014
Kommentarer

512_Randi - Røros.jpg

Skoleårsavslutning med mye forberedelse av neste skoleår i seg.

Randi Sætherstuen

Det er vår og skoleåret nærmer seg slutten. På skolen er det samtidig en god del arbeid for at neste skoleår skal fungere godt. Vi skal ta imot nye førsteklassinger på besøk, og med dem også nye foreldre. Det er spennende og krevende. Vi skal levere fra oss elever som vi kjenner godt, til ungdomsskolen eller videregående skoler. Det er også spennende, og litt trist! Og på skolen ellers skifter elevene fra ei basisgruppe til ei annen. Det er bare spennende.

Denne uka fikk jeg høre om hvordan naboskolen tar imot nye førsteklassinger, en måte som jeg har lyst til å dele med dere. Årets førsteklassinger var med på besøksdagen for de nye førsteklassingene. Kontaktlæreren begrunnet det med at de skulle jo gå sammen til høsten. Veldig nyttig og logisk. I tillegg hadde denne kontaktlæreren hatt fadderskole med femteklassingene på forhånd. Besøksdagen var en slags «eksamen» på denne «skolen.» De skulle få diplom. Fadderne hadde laget lunsj til fadderbarna sine, jeg tror det måtte være til foreldrene og resten av den nye basisgruppa også. De var så godt skolerte at sammen med sine voksne hadde de ansvaret for de små elevene, mens skoleleder, kontaktlærer og barneveileder hadde foreldreskole for de nye foreldrene. Kanskje mange skoler gjør det slik? Jeg likte opplegget godt.

Når sjuende trinn er på besøksdag på ungdomsskolen, (noen ganger har de syklet dit) har resten av skolen trafikkdag hos oss. Fjerde til sjette trinn har sykkeldag, mens de yngste samler seg mer om å lære om trafikk som gående og løpende.

Det er mye som blir nytt til høsten, men et par elementer ligger fast, og det gir trygghet og stabilitet for både unger, personale og foreldre. Vi skal ha samme organisering av elevene, og vi har våre lokale årsbytteplaner og emnebytteplaner som hører sammen med organiseringen. Ja, på vår skole har vi til og med i mange år hatt samme lærer på 1.-2.trinn, 3.-4.trinn og 5.-7.trinn. De kan sine trinn med mål og utfordringer ut og inn, kan regnes som eksperter på hvert sitt område. Vi ser det som en fordel, hva tenker du? Neste skoleår er utfordringer og elevtall slik at mye lærerressurser kanaliseres til de laveste trinnene, men det utløser ikke noen ny deling.


30.05.2014
Kommentarer
Opplegget likner mye på vårt opplegg. Vi pleier å ha to "Bli kjent dager". Vi legger vekt på at de nye elevene skal være sammen med aldersgruppa over, slik at de blir trygge sammen. Men både både lærer og rektor er sammen med elevene om dagen, sli at vi kan observere og bli kjent. Kvelden mellom har vi foreldremøte, slik at vi kan koble forldre+ barn + skolens voksne best mulig. Det er alltid viktige dager!
Anne
Ja, dette opplegget burde flere kopiere. Jeg ser også hvor veldig ivrige de minste skoleelevene er etter å treffe de nye førsteklassingene som har besøksdag både på skolen og SFO.
Randi
Glimrande opplegg. Eg ser det blir gjort mykje godt arbeid og lagt ned mykje ressursar i mange barnehagar og skular for å gjere skulestarten så mjuk og god som mogleg for borna. Oppvekstsentra med barnehage og skule som ei eining får mykje av dette gratis, sjølv om det der også krev planlegging og omtanke.
Kristoffer

Hanneblogg.jpg

Nærmiljøpedagogikk - læring knyttet til opplevelser i nærmiljøet

Hanne Jevnaker
På vår skole har vi lang tradisjon for en årlig «topptur» om høsten. Hele skolen går på tur sammen, og ofte har turmålet vært «Skreitoppen», en topp med fantastisk utsikt over Mjøsa og hele 7 kirkesogn… Elevene har gått i aldersblanda grupper, 10. trinn har hatt ansvar for natursti og vi har etter hvert fått mange foreldre med på turen.

I studiet «Arbeid i små skoler og oppvekstsenter» i Sogndal arbeidet jeg med problemstillingen: «Hvordan utarbeide en god rullerende plan for læring knyttet til turer og opplevelser i skolens nærmiljø?». På skolen var vi enige om at vi burde rullere mellom flere turmål, bygda har jo mye flott natur og kultur og by på! Og vi ønsket at turene i større grad skulle knyttes til fag og kompetansemål med for- og etterarbeid slik at turene ble noe mer enn en årlig sosial «happening».

Prosjektoppgaven min og planen ligger nå på www.skoleplassen.no og der finner dere også alle de andre prosjektoppgavene fra studiet. Utrolig mye bra arbeid, til inspirasjon og læring for alle som arbeider i små skoler og oppvekstsenter.
 
Caption

I går hadde vi planleggingsmøte for vårens tur til «Trollkjerka» (for nå har vi bestemt at vi vil ha en tur hver vår og høst!) «Trollkjerka» er en steinformasjon langt inni skauen som det knyttes mange spennende «muntlige overleveringer» til. Med på planleggingsmøtet var «Trollkjerkas venner», en gjeng med entusiastiske pensjonister som har lagt ned mange dugnadstimer i skauen. De har laget grillplass, gapahuk og fiskebrygge, merket løype og satt opp plakater med informasjon og historie. De var så glade for at skolen var interessert i «Trollkjerka», det ga arbeidet deres en helt ny mening, mente de. Vi ble enige om opplegg og aktiviteter knyttet til norskfaget, og de ville være med oss på tur alle sammen. Tenk så flott for våre elever og gå i skauen å høre disse kunnskapsrike og engasjerte pensjonistene fortelle spennende fortellinger om hulder og troll…

Nærmiljøpedagogikk handler om å gi elevene læringsopplevelser fra «virkeligheten». Det er mye teori i dagens skole og opplevelser i nærmiljøet gir elevene «knagger» og henge teorien på.  Våren er høysesong for ekskursjoner og spennende utflukter. Utnytter din skole mulighetene som ligger i skolens nærmiljø til det beste for elevenes læring?

Det er fortsatt mulig å melde seg på studiet «Arbeid i små skoler og oppvekstsenter». Få med deg en kollega eller to og meld dere på (www.hisf.no)! Det er utrolig lærerikt og veldig givende og bli kjent med lærere og skoleledere som arbeider i små skoler og oppvekstsenter rundt i landet. Vi har mye å lære av hverandre.
 

13.05.2014
Kommentarer
For egen del kan jeg si at mitt eget pedagogiske liv gjorde en u-sving etter utdanning som tok for seg arbeid i udelt og fådelt skole på 80-tallet. Plutselig så jeg mulighetene i stedet for begrensningene ved å jobbe aldersblandet!! FLOTT AT TILBUDET ER KOMMET IGJEN!!
Gerd