Blogg

Nærmiljøskole

Hanneblogg.jpg

Påskesamling i gymsalen

Hanne Jevnaker
Vi er en 1-10 skole, det vil si at vi er en barne- og ungdomsskole. Det er viktig for oss at vi gjennom året legger opp til aktiviteter hvor elevene får samarbeide på tvers av alder. Det å la ungdom få ansvar for mindre unger gir mange muligheter for god læring, både for liten og stor.
Før påske har vi påskesamling i gymsalen. Vi har etablerte 1-10 grupper som vi bruker gjennom året. Hver gruppe har navn etter en frukt, og når vi legger bilder av disse fruktene rundt i gymsalen, vet alle ungene hvor de skal sitte når vi samles til fellessamling.
Hver gruppe får hvert sitt bilde fra påskefortellingen, bildene er i farger og A3 format.

 Palmesøndag
 Skjærtorsdag –  Jesus vasker føttene til disiplene
 Skjærtorsdag – Jesus innstifter nattverden
 Jesus i Getsemanehagen
 Judas
 Langfredag – Jesus blir korsfestet
 Maria Magdalena finner graven tom
 Jesus har stått opp fra de døde
 Jesus viser seg for disiplene.
 Påskeegg                
 Norske påsketradisjoner

Så er oppgaven for hver gruppe og snakke om sitt bilde og bli enige om hvordan de skal presentere det for de andre. De voksne går rundt og snakker med gruppene og veileder. Dette er en muntlig oppgave og ingen skal skrive ned noe. Jeg har RLE på 1./2. trinn og vi gjennomgår alltid påskefortellingen på forhånd. Dermed er det ofte de små som kan fortelle de store om detaljer i fortellingen som de gjerne har glemt. Noen av de minste er også så trygge at de tør å være den på gruppa som forteller mest i runden hvor alle viser og forteller sitt bilde til slutt.

Edvard Befring sier dette i sin evaluering av prosjektet «Aldersblanding i vest»:  «Aldersblanding fremstår etter dette som eit personleg utviklande og holdningsskapande pedagogisk bidrag for dei eldste, og som tryggleiksskapande og identifiserande ressurs for dei yngste».  Det er viktig at vi som er så heldige å ha barn og ungdom på samme skole, legger opp til aktiviteter hvor de får arbeide sammen. På samme vis som oppvekstsentre gir gode muligheter for samarbeid og læring på tvers av alder i barnehage og skole.
God påske!
 

14.04.2014
Kommentarer
Kjempegod ide som kan ha mange ulike tema.
Helga Marie
Så bra ide. Denne vil jeg lansere på vår skole neste år.
Randi

512_Randi - Røros.jpg

Matematikkundervisning i aldersblanda gruppe.

Randi Sætherstuen
Når jeg er ute og holder kurs, er det mange som lurer på hvordan i all verden vi kan greie å undervise i basisfag i aldersblanda grupper. De blir veldig skeptiske når jeg forteller at vi på skolen ikke har delingstimer i matematikk og norsk på 5.-7.trinn på vår skole, og bare en delingstime pr fag på 1.-4.trinn i uka.
I dag har vi hatt besøk av en lærer som virkelig ville se med egne øyne hvordan lærerne på 5.-7.trinn underviser i matematikk i aldersblanda gruppe. Dette fikk hun se:
Med utgangspunkt i emnebytteplan underviser læreren i et felles tema for alle tre trinn. Først gjennomgår han det som er tenkt for 5.trinn, for hele gruppa. Dette er repetisjon for 6.trinn og 7.trinn. Men læreren opplever stadig vekk at det slett ikke er så kjent for alle dem. Det er en nyttig repetisjon. Så fortsetter læreren og gjennomgår det som er tenkt for 6.trinn. Begge de andre trinnene er med på undervisningen. Nå er det noe å strekke seg etter for 5.trinn og fortsatt repetisjon for 7.trinn. Til slutt gjennomgår læreren det som er tenkt for 7.trinn. 5.trinn og 6.trinn er med på samtalen fortsatt. Du kan si at 5.trinn snuser på noe vanskelig og forhåpentligvis spennende, og 6.trinn kan strekke seg. Noen av dem kan følge helt med på dette nivå. Underveis i gjennomgangen vet ikke elevene hva som egentlig tilhører hvilke trinn. Først nå starter treninga med oppgaver på ulike nivå. I løpet av den tiden de går i den aldersblanda gruppa, er de innom samme tema tre ganger, men med et nytt fokus hver gang. Stadig kommer elever og sier at denne gangen forstod de noe de ikke hadde forstått da de var innom temaet i fjor.
Hvis du som leser dette mener at vi bruker opp elevenes tid på å ha alle med på hele samtalen, er jeg ikke enig. Mange forskere mener vi i Norge samtaler for lite om matematikk med elevene. Mens elevene våre løser ca 25 oppgaver individuelt i løpet av ei matematikkøkt, løser elevene i Øst Asia 1 oppgave på 25 forskjellige måter i fellesskap på ei økt. De ligger langt foran oss hva resultater i matematikk angår.
 

26.03.2014
Kommentarer
Jeg var selv elev på en fådeltskole. Husker godt at det var flott å følge med når læreren gjennomgikk noe for de andre trinnene. Vet at jeg lærte noe ekstra!
TB

DSCF7027.jpg

SKOLEBESØK

Anne Bruun Dahle
På alle skoler, både store og små, hender det at vi gjentar oss selv og tenker at vi trenger ny inspirasjon. Hva er vel mer nærliggende enn å treffe kollegaer fra andre skoler og utveksle erfaringer. Ved å besøke hverandres skoler, vil vi alltid få nye ideer og oppleve at ting kan gjøres på nye måter. Forrige lørdag holdt LUFS sitt årsmøte på Røros. Fredagen var noen av oss på besøk på Dalsbygda skole i Os kommune, nabokommunen til Røros. Der ble vi tatt imot av rektor Sissel Eggen. Selv var hun ikke fra bygda, men hun strålte av glede når hun fortalte om skolen og bygda. Skolen og bygda ble ofte nevnt i samme åndedrag. Så ble jeg heller ikke overrasket over at skolens motto var: "Skolen i lokalsamfunnet." Dalsbygda skole ønsker å være en del av lokalsamfunnet. De bruker nærmiljøet, næringslivet og innbyggerne i så mange sammenhenger som mulig. Spesielt fortalte hun om hvor mye jaktlaget og bygdekvinnelaget gjør for skolen. Og skolen gir tilbake! Skolen har en stor rolle i bygdeutviklingen.  Som rektor sa: Skolen er avhengig av bygda, og bygda er avhengig av skolen. Skolen er en meget viktig brikke i kommunens mer eller mindre offisielle "Fløtt-hit-prosjekt". Holdninger til bygda skapes i løpet av skoleårene. Elever som har hatt en god barndom på skolen og i bygda, som setter pris på  fritidsmulighetene og kan få arbeid i bygda, vil gjerne flytte tilbake når de selv stifter familie - så sant det er en skole der. På bildet ser dere rektor Sissel Eggen som serverer oss muffins som elevene har bakt.

I Nord-Østerdal opparbeider skolene nå et nettverk. Hensikten er å få et utvidet kollegium. Nettverk kan nå skapes og driftes selv om avstandene er store. Det beste er å møtes først, reise til hverandre og hopitere på skolene. Når en først kjenner hverandre, er det lettere å samarbeide elektronisk, ha kontakt på e-mail etc. Det som er viktig, er å få til en delingskultur. Vi er så redde for å gi fra oss opplegg og produkt som ikke er helt perfekte og 120% gjennomarbeidet. Vi er altfor besjedne og forsiktige. Derfor har jeg nå gjort som Robin Hood: Jeg har vært på Dalsbygda skole, stjålet ideer fra en skole som er rik på ideer og deler dem hermed med dere! Tusen takk til Dalsbygda som lot meg og flere andre lærere få komme inn på skolen deres!

24.03.2014
Kommentarer

Hanneblogg.jpg

Fremtidsverksted

Hanne Jevnaker
Jeg har nettopp vært på samling i forbindelse med studiet «Arbeid i små skoler og oppvekstsenter» i Sogndal.  En del av studiet har vært å gjennomføre et utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass og på denne samlingen har vi lagt frem prosjektene for hverandre. Du verden så mye godt læringsarbeid det drives rundt på de små skolene i landet vårt! Vi har mye å lære av hverandre, og de store skolene har mye å lære av oss… Aldersblanding, nærmiljøpedagogikk, entreprenørskap og stasjonsarbeid var sentrale temaer i prosjektene. Følg med på http://www.skoleplassen.no/ fremover, så vil du kunne lese mer om våre spennende utviklingsprosjekter.
Det er ikke alltid enkelt å få til gode utviklings- og endringsprosesser. Noen ganger er det lurt å begynne på «skrætsj» og på min skole har vi god erfaring med metoden «Fremtidsverksted». Vi gjennomførte «Fremtidsverksted» for hele personalet på seminar i høst, og nå nylig gjennomførte  rektor og jeg det samme opplegget med ungdomstrinnet vårt.
 «I framtidsverkstedet bygger man ikke med tre, murstein og spiker, men med tanker, ønsker og visjoner. Deltakerne er en slags "sosiale arkitekter" som tar i bruk sin "sosiale fantasi". Med utgangspunkt i egne erfaringer bygger deltakerne konkrete utopiske utkast til fremtiden. De utarbeider handlingsplaner for hvordan man kan endre virkeligheten i retning av utopien.» http://www.idebanken.no/Nyesamtaler/Framtidsverksted.html
Les om vårt «Fremtidsverksted» med  ungdomstrinnet her:
http://feiring.info/2014/02/23/former-framtida-med-verksted/
Jeg anbefaler alle som arbeider på små skoler og oppvekstsenter å ta studiet i Sogndal. Det er fantastisk godt og lærerikt og møte andre med erfaring fra samme skoleslag. Vi må stå sammen og gjøre hverandre enda bedre! Les om studiet her:
http://www.hisf.no/no/studietilbod/vidareutdanningar_2014_15/skule_og_barnehagesektoren/arbeid_i_smaa_skular_og_oppvekstsenter
Husk søknadsfrist 15. april!
 

07.03.2014
Kommentarer
Takk for at du forteller litt om dette studiet!Jeg har tenkt på hvordan det er.Flott det oppleves nyttig og relavant. Da kan det være flere som vil begynne der neste semester det settes i gang.
Vesla

Randi 3.JPG

Læring av sosiale ferdigheter ei morgenstund i sol!

Randi Sætherstuen
Hurra, det er strålende sol og gnistrende snøføre. Etter en evighet med snøvær og vind en dag, regn og vind neste dag, tjukk tåke tredje dag og så på han igjen, kunne jeg i dag bokstavelig talt kjøre inn i soloppgangen da jeg dro på arbeid. Arbeidsvegen min går gjennom skog og langs vakre tjern for så å stige opp lia til skolen på toppen, den lå badet i sol i dag. En arbeidsvei til å bli glad av.
I dag morges formelig sydet det av liv rundt skolehuset. De fleste ungene hadde allerede ski på beina, klare for ski gym. Den vesle førsteklassingen med vondt i magen ble godt ivaretatt av fadderen sin på 6.trinn og hennes venninner.  To av de lange, store gutta på 7.trinn, langrennsløpere, stod og diskuterte skiteknikk med noen av de yngste. Jeg koser meg med utetid før skoletid på slike dager. Det beste av alt er at alle er blide, de hilser, snakker sammen og med deg som voksen, de henvender seg med spørsmål og undringer på en fin måte. Det er virkelig «….sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinne……..» Det ringer inn til første time, og etter nødvendig opptelling og beskjeder, forsvinner alle ut i løypa og skogen sammen til fysisk fostring og sosial trening.
Dette er en stemningsrapport fra en nærmiljøskole i ei bygd på Østlandet. Noen forskere, mange politikere og andre mener denne type skoler har et for snevert sosialt miljø. Elevene har for få på sitt eget alderstrinn som venner. Det er en tvilsom påstand. Tenk hvor mye sosial trening som foregår ute ei slik morgenstund. Det er ikke bare samvær med eget kjønn og eget alderstrinn som teller for å få god sosial utvikling. Det er like mye å kunne lære å ta hensyn til forskjellighet, vise omsorg, få hjelp av eldre, kunne snakke naturlig med voksne og lære av hverandre med forskjell i alder som utgangspunkt. Jeg tenker på Rune Kvalsund sine forskningsresultater som sier at elever fra små skoler har gode og endatil bedre sosiale ferdigheter enn de som går i aldershomogene grupper på store skoler. 

22.02.2014
Kommentarer